HDPE (polyetylen med høy tetthet) sifoniske dreneringssystemer er mye brukt i moderne takdrenering på grunn av deres høye effektivitet, lette og holdbarhet. Den ultimate ytelsen til et system avhenger imidlertid ikke bare av overlegne materialer og design; streng testing etter installasjon er avgjørende for dens langsiktige stabile drift. Luft- og vanntetthetstesting, to avgjørende aksepttrinn, er avgjørende for å verifisere systeminstallasjonskvaliteten, sikre lekkasjefri drift og sikre vellykket aktivering av sifoneffekten.
1. Lufttetthetstesting: "Detektiven" for å finne små lekkasjer
En lufttetthetstest, også kjent som en undertrykks- eller vakuumtest, er et viktig trinn før du tar i bruk et HDPE-sifonisk dreneringssystem. Fordi et sifonsystem genererer undertrykk når det strømmer fullt ut, kan enhver liten lekkasje forhindre at sifoneffekten dannes eller til og med tillate luft å trekkes inn, noe som kompromitterer systemets dreneringseffektivitet.
Testprinsipp:
Luft pumpes inn i et lukket HDPE-rørsystem for å skape et visst undertrykk. Endringen i undertrykk observeres deretter over en bestemt tidsperiode. Hvis undertrykket holder seg stabilt, er systemet lufttett. Hvis undertrykket fortsetter å avta, kan en lekkasje være tilstede.
Testingstrinn og metoder:
Forberedelse:
Sørg for at alle rørporter, inspeksjonsporter og vannfeller er sikkert og midlertidig forseglet.
Forbered en profesjonell vakuumpumpe, vakuumtrykkmåler og rørkoblingsslanger.
Inspiser rørskjøtene for å sikre at de varmesmeltede eller elektrisk smeltede koblingene er glatte og fri for grader.
Utføre testen:
Koble vakuumpumpe og trykkmåler til systemets testport via en slange.
Start vakuumpumpen og reduser systemets indre trykk sakte til ønsket undertrykk (typisk -10 kPa til -20 kPa).
Når ønsket undertrykk er nådd, stopp pumpingen, lukk ventilen og registrer den første trykkavlesningen og gjeldende tid.
Hold systemet lufttett og observer trykkmåleren. Etter den angitte testtiden (f.eks. 1 time), registrer trykkavlesningen på nytt.
Kriterier:
Hvis undertrykket synker innenfor det tillatte området (vanligvis -1,5 kPa) under testen, anses systemet som lufttett.
Hvis undertrykket avtar utover det tillatte området, anses systemet som ukvalifisert. Alle rørforbindelser, flensskjøter og inspeksjonsporter må inspiseres nøye. Vanlige inspeksjonsmetoder inkluderer påføring av såpevann på skjøtene og observasjon av bobler for å finne lekkasjen.
II. Vanntetthetstest: Simulering av kraftig regn for å verifisere dreneringskapasiteten
Vanntetthetstesten, også kjent som lukket vanntest, er et avgjørende skritt for å verifisere HDPE-sifonsystemets lekkasjefrie drift og sikre stabiliteten under full belastning. Denne testen simulerer visuelt dreneringsscenarioet med kraftig regn.
Testprinsipp:
Vann injiseres i HDPE-rørsystemet til det når en viss hodehøyde. Rørets yttervegg observeres deretter for lekkasjer innenfor en spesifisert tidsramme.
Testtrinn og metoder:
Forberedelse:
Tett midlertidig alle utløpene til rørsystemet (som bunnen av et stigerør).
Sørg for at rørsystemet er godt festet og tåler vekten av vannet.
Forbered en tilstrekkelig vannkilde og vannfyllingsutstyr.
Utføre testen:
Fyll systemet sakte med vann fra den høyeste manifolden eller en dedikert vannfyllingsport.
Under fylling, observer rørforbindelsene for lekkasjer.
Slutt å fylle når systemet er helt fylt og vannhodet når den nødvendige designhøyden (vanligvis toppen av takmanifolden).
Stå stille og observer røret utvendig for synlig vannlekkasje eller drypp innen en spesifisert tidsramme (vanligvis 24 timer).
Kriterier:
Hvis det ikke observeres lekkasjer eller drypp på utsiden av rørsystemet, ved alle skjøter eller ved inspeksjonsporter under testen, anses systemet som vanntett.
Hvis det oppdages lekkasjer, må testen stoppes umiddelbart, og lekkasjene merkes og repareres. Etter at reparasjonene er fullført, er det nødvendig med retesting inntil samsvar er oppnådd.
Viktig merknad:
Når du utfører vanntetthetstesting, vær spesielt oppmerksom på områder som er utsatt for lekkasje, for eksempel skjøtene mellom bunnen av stigerøret og det horisontale røret, albuer, tees og inspeksjonsporter. I tillegg bør effekten av omgivelsestemperatursvingninger på rørekspansjon og sammentrekning vurderes under testing.
HOLD KONTAKT